onsdag 17. februar 2010

Forsinket morsdagsgave

Jeg har laget votter til mamma i morsdagsgave - dessverre litt forsinket: Men den som venter på noe godt...

Mønsteret heter torpavott, du finner det på Inger Annas blogg Meg og mitt i molde - jeg ble imidlertid gjort oppmerksom på det når byens husflidlag hadde en liten stand hos en lokal garnbutikk. Noen kaller det torpevott, andre kaller mønsteret for hullbragdmønster og på ravelry finner man denne typen mønster under navnet newfoundland. Kjært barn har mange navn.

Jeg har brukt sokkegarn til disse vottene - det sorte er Drops' Fabel kjøpt her i byen og det andre er Noro Kureyon Sock - et håndmalt, japansk garn kjøpt på pinnsvindesign.no i oktober 2009 (har ligget og ventet på den perfekte oppskriften). Effekten og fargeskiftene er nydelige - men dessverre er det ikke så mykt. Forhåpentligvis blir det litt mykere etter en vask (oppdatering: De ble mykere - hurra). Og forhåpentligvis blir mamma glad for de.

Forøvrig synes jeg at de ble litt små/trange - så neste gang vil jeg øke maskeantallet litt. Etter tips fra en av damene i husflidlaget strikket jeg den første sorte raden i rapporten (en rapport består av fire rader hvitt og to rader sort) rett slik at jeg unngikk den "stygge" raden med synlig trådskifte. Fungerte utmerket!! Ellers var det en enkel og grei oppskrift, som ser adskillig mer avansert ut enn det egentlig er. Og det liker vi jo..

3 kommentarer:

  1. Oy, er det SÅNN de skal se ut, disse vottene! Utrolig lekre, nydelig garn du har brukt! Jeg tror jeg må prøve meg igjen, mine turtlevotter ble plutselig en blek skygge... Takk for navnoppklaring og oppskrifttips på bloggen min!

    SvarSlett
  2. De er på ingen måte en blek skygge - dine turtle-votter er kjempeflotte!! Forskjellen er i den ene raden m/rett der du hadde vrang (som jo tross alt står i oppskriften at det skal være). Kjekt med drevne damer i husflidlaget som kunne tipse om det :-)

    SvarSlett
  3. Takket være at google førte meg til din blogg har jeg nå klart å finne oppskrift på disse vottene :-) De har jeg vokst opp med, så nå kan en ny generasjon i familien få. Og så kan vi voksne tørre og bruke arvegodset nå som jeg kan strikke nye. Takk skal du ha!

    SvarSlett

LinkWithin