Nå kan vi seile vår egen sjø

Stor stas å få være i båten - som fortsatt står på hengeren, trygt på land

Han har kjøpt båt - med det som for meg ser ut til å være en monstermotor. Han er strålende fornøyd (noe som bekrefter foran nevnte mistanke). Theodor er minst like gira - han var med pappaen og hentet båten på kaia. Hvorvidt han skjønner at mor og Theodor neppe blir høyest prioritert blant reisefølget en stund fremover, er uvisst: Det er mer stas for Han med større karer som forstår seg på store motorers skjønnhet og annet vissvass ;-). Men det er jo lov å drømme om fortsatt fint vær og blikkstille hav, sånn når nyhetens interesse har dabbet litt av.

Hans nye vidunder

Hittil i kveld har tre av de større karene i nabolaget i tur og orden klatret ombord i skuta Hans og akk'et og oj'et seg. Selv jeg skjønner at det er stor stas, men det lar jeg ikke ham få vite. Jeg må furte litt siden jomfruturen ikke blir med mor og barn. Selv om jeg må innrømme at jeg er enig i argumentet at han må finne ut hvordan båten er å sjøsette, før han drar med seg en 2,5-åring på tur. Men du får meg ikke til å innrømme det overfor Han. Nehehei. Jeg er nok et troll... men jeg innrømmer ikke dét heller.

Det er litt stille på hobbyfronten, i hvertfall her inne - men jeg har en liten genser på pinnene som sakte men sikkert nærmer seg ferdigstillelse. Så det kommer, men jeg merker at når sola skinner så er det andre ting som frister enn strikkepinner. Og i dag kom IKEA-katalogen i posten (fikk det sendt fra selveste IKEA som hadde lest blogginnlegget mitt), så da var det i hvertfall ikke tid til så mye strikking. Så mens Han drømmer om båtliv, drømmer jeg om nye møbler. Siden båten står i hagen, er nok Han nærmere å få sine drømmer oppfylt....