søndag 13. februar 2011

kreativitet på mors premisser....

For å feire solas tilbakekomst i bygda skulle vi lage solkrone, Theodor og jeg. Jeg hadde for mitt indre øye sett for meg at det skulle bli koselig og samlende for oss to. Med gul kartong, litt rød kartong, fargestifter og glitterlim var alt lagt til rette for familiekos. Nuvel...

Jeg hadde ikke helt tatt høyde for at Theodor ikke hadde helt den samme oppfatningen av hva som er korrekt avstand mellom solstrålende, eller rett fordeling av glitter og farge. Jeg skjemmes når jeg nå innrømmer at jeg ikke lot ham lime med glitterlimet etter å ha sett hvordan han klinte med det. Jeg tok over. Så noen pedagog er jeg ikke. Men det var koselig, sånn tross alt.
Hvordan i all videste verden klarer folk å overlate ALT til ungene? Jeg vrir meg på stolen og forsøker å la være å rette på ting, men må bare gi opp: Mitt pedantiske vesen bobler opp til overflaten og tar helt over. Nazi-formingslærer er muligens den rette betegnelsen?!

Med andre ord: Hverken barnehagen eller skoleverket har gått glipp av noen formingslærer. Men krona ble fin den, og Theodor er strålende fornøyd. Et annet tips er forøvrig å IKKE starte med slike prosjekt en halvtime før man skal spise kvelds. Det er mulig dét tipset er unødvendig, og at det bare er jeg som kan være så kørka (PS! Det er ikke nødvendig å svare på det siste her)

5 kommentarer:

  1. Som å lese om meg selv! :) Både med tanke på å overta glitterlimet og å starte på prosjekter rett før kveldsmat... ;)

    Ha en super morsdag!

    SvarSlett
  2. Haha! Jeg viser allerede tendenser og må virkelig ta meg sammen noen ganger. Alt går så mye raskere og blir så mye bedre når man bare gjør det selv. Sukk...;)

    SvarSlett
  3. Jeg synes krona ble kjempeflott! Veldig kreativt! :-)

    SvarSlett
  4. hehe!! Må innrømme at jeg har de samme tendensene som deg jeg... Og det mest skremmende med det er at jeg jo faktisk er pedagog.... UUps...

    Ha ei fin uke!!

    SvarSlett
  5. HAHAHAHA! Jeg leser i glansede blader om hvor kos det er å bake med ungene, vi ender alltid med krangling om baksten skal stekes eller ikke (ungene digger deig, og ser ikke vitsen med steking)

    SvarSlett

LinkWithin